Diabetes

Ofte stilte spørsmål om diabetes

Diabetes mellitus, tidligere kalt sukkersyke, er en stoffskiftesykdom som rammer mennesker i alle aldre. Den skyldes enten mangel på insulin (diabetes type 1) eller en kombinasjon av insulinmangel og dårlig virkning av det insulinet som er tilstede (diabetes type 2). Det finnes også andre varianter av diabetes, som MODY, LADA og svangerskapsdiabetes. Fellesbetegnelsen for alle variantene er at blodsukkeret svinger og må reguleres av den enkelte.

Diabetes type 2 er i kraftig fremmasj i hele verden. Globalt var det 422 millioner voksne med diabetes i 2014 som er en stigning på nesten 300% siden 1980. Who advarer sterkt mot utviklingen.

I Norge har rundt 245 000 mennesker diabetes (4,7 %), 28 000 har type 1 og rundt 200 000 har type 2. I tillegg kommer desverre det store antallet som har type 2 uten å være klar over det.

Antall nye tilfeller har økt fra ca 110 000 personer i 2004 (2,5 % av befolkningen)  til rundt 183 000 personer (3,5% av befolkningen) i 2016. Rundt 15000 – 16 000 mennesker starter på blodsukkerregulerende medikamenter hvert år i Norge. I tillegg har vi årlig ca 300 nye tilfeller av diabetes type 1 blant barn under 15 år. Dette tallet har vært stabilt siden 2004. (Kilde: Folkehelseinstituttet)

Uavhengig av hvilken type diabetes du har, så har kostholdet innvirkning på blodsukkernivået og på hvordan det svinger. Det er derfor viktig å velge det kostholdet som passer best for ens egen kropp.

Her har helsemyndighetene lagt seg på en linje som fokuserer på fullkornsprodukter, mye grønnsaker, frukt, fisk samt lite fett, bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

“… diabetikere bør ha et kosthold som følger retningslinjene til Statens ernæringsråds normalkost. Det vil si at kosten bør være mager (om lag 30 prosent av energien fra fett), rik på karbohydrat (mer enn 50 prosent av energiinntaket) og kostfiber. Sukkerinntaket bør ikke overstige 10 prosent av energiinntaket.” Sitat Store medisinske leksikon

Videre anbefaler diabetesforbundet og helsedirektoratet at karbohydratene fortrinnsvis kommer fra kilder som korn og kornprodukter, ris, pasta, grønnsaker og frukt. Det fettet som inntas, bør fortrinnsvis være plantefett, mens fett fra dyr i størst mulig grad bør unngås. Det er svært viktig å unngå overvekt, fordi insulinet da vil virke dårligere, og det vil være vanskeligere å oppnå tilfredsstillende blodsukkerkontroll.

Jeg ønsker ikke å kommentere statens ernæringsråds anbefalninger her. Jeg vil isteden med egne ord beskrive hva som skjer i kroppen når vi spiser karbohydrater. Prosessen er lik enten det dreier seg om langsomme – (som fullkornsprodukter og frukt) eller raske karbohydrater (som sukker og hvetemel). Forskjellen er bare hvor hurtig denne effekten skjer i kroppen:

Når vi spiser karbohydrater må bukspyttkjertelen produsere hormonet insulin for å frakte sukkeret, kalt glukose, til cellene slik at det kan bli utnyttet til energi. Hos de som har diabetes er denne insulinproduksjonen defekt. Disse må derfor i større eller mindre grad injisere insulin når de spiser karbohydrater. All glukosen kroppen ikke trenger å forbrenne som energi blir etter kort tid lagret i kroppens fettlager, til eventuell senere utnyttelse. Les mer om dette på blogginnleggene mine «Sukker gjemmer seg bak mange navn», «Hvordan bli kvitt sukkeravhengighet» og «Hvorfor lavkarbo».

På grunn av karbohydrat – effekten som beskrevet over, har vi valgt en tilnærming som fungerer best i vår situasjon. Les mer om vår historie her.

Dr Sarah Hallberg er en av de som inspirerte meg i jakten på å finne vår løsning. Se Youtube-videoen «Reversing type 2 diabetes starts with ignoring the guidelines».

Det fullt mulig å leve et godt liv og spise god mat med diabetes uten å måtte kompensere med store mengder insulin.

Det er så mye jeg skulle ønske noen fortalte meg da vår sønn veldig overraskende fikk påvist diabetes i 2015. Kunnskap og fakta som gir muligheten til å leve godt, spise god mat og samtidig ha et stabilt blodsukker. Det er dette jeg ønsker å formidle videre.

Metabolsk ketose vs. diabetisk ketoacidose

Forskjellen mellom metabolsk ketose og ketoacidose kan sammenlignes med forskjellen mellom at det brenner i peisen og at hele huset står i brann. Det lukter røyk i begge tilfeller, men årsaken er helt forskjellig.

Les mer

Forskning

Diabetes, og da hovedsaklig type 1 betraktes som en livsvarig sykdom. Mens du ved diabetes type 2 kan kurere deg selv med endret kosthold og vektreduksjon så er det en helt annen sak å kurere seg for type 1 fordi det er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper celler i egen kropp. 

Les mer

Leve med diabetes

Det kan være tøft å leve med diabetes. Det er en tilstand du har hengende over deg 24 timer i døgnet, uansett om det er julaften eller en vanlig mandag. Du får aldri fri fra diabetes. 

Les mer

Diabetes og psykisk helse

Kalde fakta sier at hver 3. person som lever med diabetes utvikler psykiske lidelser som angst, depresjon eller spiseforstyrrelse. Undersøkelser i USA viser at næremere 40 % av alle som lever med diabetes også har psykiske utfordringer! 

Les mer

Diabetes og trening for kropp og sjel

All form for bevegelse har positiv effekt på blodsukkeret. Det er påvist en sammenheng mellom insulinresistens og overvekt. Ved insulinresistens virker ikke insulinen så godt som den skal i kroppen.

Les mer

"I now fit into all my jeans again! Guro helped me to organize my eating process and to build awareness around what gives me good health versus what's not good for me. I got more energy and rid of a few unnecessary kilos through working with Guro. I can now fit into all old jeans I have not been wearing for the last 3 - 4 years! Thank you so much!"

Anna Ksenzenko
Close

Sukker heter ikke bare sukker

Over 75 % av maten du finner i butikken er tilsatt sukker! Ofte gjemt bak eksotiske og ukjente navn. 

Legg igjen navn og epost, så får listen du kan ta med deg når du handler.